- Yngvar Ugland
Dette gjelder særlig motemerkene i den høyeste enden. Og paradoksalt nok er det gjerne i de store gaminguniversene de opptrer.
Sønnen min får ukelønnen sin i Robux
Roblox ble solgt for 350 000 Robux. Robux er den virtuelle valutaen i Roblox, som for eksempel sønnen min har mottatt ukelønnen sin i årevis. Før det fikk han den i V-Bucks, en tilsvarende valuta i det konkurrerende universet Fortnite. 350 000 Robux har en verdi på cirka 4115 amerikanske dollar. Til sammenligning koster den samme vesken i den virkelige verden, altså en veske man faktisk kan gå med, 3400 dollar.
Er det ikke bare barn i disse verdenene? Faktisk så var 30 prosent av alle brukere i Roblox over 17 år mot slutten av 2020. Og viljen til å kjøpe disse eksklusive varene, som for øvrig ikke koster noe mer å produsere enn vesker av mindre attraktive varemerker, er tydeligvis til stede. «Kvalitet» blir et annerledes begrep å forholde seg til for virtuelle vesker. Og på toppen av det hele, så er ikke den nevnte Gucci-vesken en gang en NFT!
Se hvilke ledige tech-stillinger det er i DNB
Avatar på tvers av virtuelle verdener
Jeg skrev i forrige kronikk om merkevarebygging rundt NFT-er. Disse kan man nemlig ta med seg i sin kryptolommebok (Det kan man ikke med merch man kjøper i Roblox, selv om man betaler over fire tusen dollar for den). De virtuelle verdenene, som jeg kaller for betaversene, er ikke interoperable. Man kan ikke ta med seg greiene sine fra et sted til et annet. Når man kan det så har man et meta-univers, ett og bare ett metavers.
Det begynner likevel å vokse frem elementer av dette. Ready Player Me, er et eksempel på en plattform hvor man lage seg sin egen avatar og ta den med seg på tvers av virtuelle verdener. Jeg har for eksempel en og samme avatar i både Spatial og i norske CONVRS. Med slike mekanismer blir det mer attraktiv å kjøpe digitale eiendeler til avatarene sine.
3 grunner til at norske bedrifter bør være i metaverset
Det er altså de store internasjonale merkene som er i metaverset. Det er så godt som ingen norske. Og det er det ingen grunn til. Jeg mener tvert imot at det er tre gode grunner til at norske bedrifter skal være i metaverset:
- Vi har et avansert digitalt samfunn og nesten ingen digital analfabetisme
- Vi har sterke merkevarer som kan «eksporteres» billigere i metaverset enn IRL
- Vi har relativt sett stor kjøpekraft sammenlignet med mange andre land på grunn av høyt kostnadsnivå og dermed lønningsnivå i Norge
I tillegg er vi lojale mot norske merker her i landet og vi vil heller kjøpe kjent og kjært norsk enn utenlandsk. Ta for eksempel Tripp Trapp-stoler fra Stokke. De hadde gjort seg utmerket i en hvilken som helst virtuell verden. Eller det fasjonable flaskevannet Voss, hvis navn på ingen måte avslører at det er tappet på Vatnestraum ikke langt fra der kronikøren kommer fra. De ikoniske sylindriske flaskene hadde passet utmerket som tilbehør til en avatar som kan sin flaskevannmote.